Rent historisk er vi ikke en landsby, men vi har kvaliteter som gjør det sant. Dessuten er det en rekke kvaliteter vi ønsker å bygge inn i en ny og grønn landsby. I europeisk sammenheng vokste mange landsbyer frem på 1100 – 1200- tallet. En landsby er i utgangspunktet en klynge gårder hvor gårdshusene ligger tett samlet om en brønn, plass, vei eller lignende, hvor man har visse felles eiendommer og bruksting og utvikler en grad av samarbeidsfelleskap ved for eksempel våronn og innhøsting. Vi har mot strømmen valgt å gå fra by til bygd, ikke bygd til by. Randaberg ønsker å dyrke de nære relasjonene innbyggerne mellom, slik at vi legger til rette for trivsel. Vi skal skape et tett samfunn der individet blir sett og tatt vare på. Vi skal skape en landsby som beriker oss – både i et økonomisk, sosialt og kulturelt perspektiv.
En landsby er oversiktlig og trygg. En landsby har nok urbane kvaliteter til å dekke behovet for modernitet – og få av de sosiale ulempene som følger med en moderne bykultur. På bakgrunn av dette skal vi fokusere på nærhet, som blant annet betyr at det alltid skal være lett å ta kontakt med politikere og administrasjon, servicegrad og vennlighet, tett bomiljø – som ivaretar familiens behov og legger til rette for godt naboskap – og satsing på sykkelstier og gangveier som gjør det lett å ta i bruk uteområdene i Randaberg.
Våre forutsetninger er at Randaberg er Norges minste landkommune, med et areal på 24 km². Det bor i dag mer enn 10 000 innbyggere i kommunen, og kommunen har en befolkningstetthet på 400 personer per kvadratkilometer. Til sammenligning er befolkningstettheten i Rogaland 44 personer per km2 og i Norge 14 personer per km2. Det tar cirka 10 min. å sykle til sentrum fra hele kommunen.
Hvorfor grønn? 65 prosent av arealet i kommunen er dyrket landsbruksjord. Vi har Norges største persilleproduksjon og bøndene her er blant de første som leverer potetene om våren. Befolkningen er ung og vi har fokus på miljø, energi og klima.
Another great product from Cincopa